Kristen friskole eller kommunal skole? Om verdivalg og nøytralitet

Valg av skole er et svært viktig valg. Kanskje finnes det en friskole i nærheten av der du bor, men så lurer du på hva et slikt valg vil bety for ditt barns opplæring? Mange foreldre tenker kanskje at den kommunale skolen er nøytral, og at barna blir mer utsatt for påvirkning på en kristen friskole. Sannheten er at ingen er nøytrale. Her forklarer vi hvordan Oasen skole jobber bevisst med “påvirkning med respekt”.

Skolen påvirker langt mer enn akademiske ferdigheter, den former livsbaner. Alle som har med barn og unge å gjøre påvirker – hele tiden. Enten det er gjennom kroppsspråk, holdninger, det vi velger å legge vekt på eller det vi velger å ikke gi oppmerksomhet. Som foreldre og lærere ønsker vi å gi barna et fundament av robusthet, toleranse og livsglede. Men hvordan gjør vi dette uten å overstyre barnets egen integritet?

Ingen skolehverdag er nøytral

Et viktig fundament for alle som driver pedagogisk virksomhet,  er erkjennelsen av at vi er med på å forme de menneskene vi møter. Det er et stort ansvar. Selv om den kommunale skolen har som mål å være inkluderende for alle, er det viktig å anerkjenne at den aldri kan være helt verdinøytral. All undervisning og samhandling bygger på et sett med verdier og et bestemt menneskesyn. 

  • Det sekulære perspektivet: I mange klasserom blir et sekulært livssyn den naturlige rammen. Dette oppleves ofte som objektivt, men det er i praksis en forming av elevene der tro og religion i stor grad blir presentert som noe privat. 
  • Fokus på individets frihet: Et livssyn som gjerne presenteres i vårt samfunn, også i skolen, er at hver enkelt elev skal finne sin egen vei og definere sin egen sannhet. Det er en positiv verdi for mange, men det er samtidig aktiv påvirkning. Å presentere alt som like sant, er sterk verdiformidling. 
  • Verdiene mellom linjene: Når skolen bruker mye tid og energi på å markere enkelte dager eller temaer, mens andre ting aldri blir nevnt, lærer barna hva samfunnet mener er viktigst. Det som får mest plass i klasserommet, blir naturlig nok sett på som “det rette” eller det mest betydningsfulle. Elever lærer raskt hva som er “lov” og “riktig” å mene. 

Som kristen friskole må vi også være bevisst på at vi påvirker.  Oasen skole er åpen og tydelig om sitt livssyn. Vi mener at denne åpenheten er første steg mot en ansvarlig og bevisst påvirkning.

Kunsten å påvirke med respekt

I boken Påvirk med respekt beskriver førstelektor Carsten Hjort Pedersen hvordan god påvirkning kan foregå. I modellen under er A den voksne og B er eleven. I virkeligheten går ikke påvirkning bare en vei, men poenget i denne figuren er at det uansett er den voksne som har ansvaret:

Carsten Hjort Pedersen hevder at i all undervisning vil den voksne “konfrontere” barnet eller ungdommen.  På norsk vil vi nok heller si utfordre, eller påvirke. Når dette er gjort, mener Hjort Pedersen at den voksne må foreta en nødvendig “tilbaketrekning”.  Dette er ikke en fysisk prosess, men det handler om å gi barnet eller ungdommen “rom” til å stille spørsmål, undre seg og tenke selv.

 Carsten Hjort Pedersen peker på to fallgruver lærere (og foreldre) bør unngå:

  1. Desertering: Man er så redd for å påvirke negativt at man trekker seg helt tilbake. Man sier at “alle må finne sin egen sannhet”. Resultatet? Elevene står alene uten veiledning eller trygge rammer å bryne seg på.
  2. Intimisering: Man presser frem en bestemt tro uten rom for tvil eller uenighet. Dette er respektløst og skaper sjelden ekte overbevisning.
Konfrontering
A B
A engasjerer seg direkte og ærlig — men respekterer Bs grenser
Tilbaketrekning
A B
A gir B rom og autonomi — forblir i relasjonen
Intimisering
A B
A trenger seg forbi Bs grenser — invaderer den personlige sfæren
Desertering
A B
A forlater relasjonen helt — svikter sitt ansvar overfor B

En invitasjon, ikke et krav

På Oasen skole søker vi å være tydelige voksne som står for noe, men vi presenterer det som en invitasjon.

Vårt mål er å så frø og gi næring, men vi “graver ikke opp jorda” for å kontrollere veksten. Vi gir anledning til at elevene kan tenke selv, stille kritiske spørsmål og være uenige. Det er slik man utvikler trygge mennesker som kan manøvrere i en mangfoldig verden.

Image

Ofte stilte spørsmål

FAQ

Har du en skolestarter?

Vi tar inn elever fortløpende gjennom hele skoleåret når det er ledige plasser.