Leseferdigheten i Norge har hatt en negativ utvikling de siste årene. Internasjonale undersøkelser som PISA og nasjonale tester viser at mange elever har svakere leseforståelse enn tidligere. Dette må vi gjøre noe med!
Mange tror kanskje at leseopplæring er noe som foregår de første årene i barneskolen. I virkeligheten er leseopplæring i alle fag noe alle lærere må være bevisste på gjennom hele grunnskolen. På Oasen skole sier vi det slik: “Alle lærere er leselærere”. Dette gjelder uavhengig av om de underviser i naturfag, mat og helse eller matematikk.
Hvorfor leseopplæring i alle fag er viktig
Lesing har lenge vært et viktig satsingsområde i vårt skolenettverk. Dette gjelder uavhengig av om en lærer underviser i naturfag på 9. trinn eller samfunnsfag på 3. trinn. En elev kan kanskje lett lese tekster som er av interesse på sosiale medier, men likevel slite med å navigere i en naturfagstekst om råolje og naturgass. Derfor er elevens leseutvikling noe lærerne hele tiden må være bevisste på. Når elever går fra å “lære å lese” til å “lese for å lære”, endrer kravene seg drastisk. Tekstene i fagene blir mer komplekse, de inneholder ukjente begreper og de krever mer avanserte forkunnskaper. Da trenger de hjelp til å finne gode lesestrategier og utholdenhet til å få med seg innholdet i en tekst.
Slik bruker vi nasjonale prøver til å styrke lesingen
På Oasen skole har vi i mange år brukt nasjonale prøver aktivt for å analysere elevenes leseferdigheter. Tekstene i nasjonale prøver er nemlig tverrfaglige og krevende; de tester ikke bare evnen til å lese bokstaver, men evnen til å finne informasjon, tolke innhold og vurdere kilder på tvers av ulike sjangre. Ved å analysere resultatene ser vi lettere hvor elevene trenger støtte i leseutviklingen sin.
Hva gjør en god leselærer – uavhengig av fag?
Hvert fag har sin egen måte å bygge opp tekst på:
- Matematikk: Krever presis lesing av tekstoppgaver der hvert ord kan ha betydning for forståelsen.
- Naturfag: Inneholder ofte en blanding av tekst, grafer, formler og illustrasjoner som må tolkes i sammenheng.
- Samfunnsfag: Krever evne til å vurdere kilder, kontekst og perspektiver.
Når lærerne viser elevene hvordan man leser tekster i deres fag, gir de elevene bedre forutsetning for å mestre faget.
Hva betyr det at man er en god leselærer i alle fag?
For oss handler dette mindre om ekstraarbeid enn om å gjøre noe synlig som allerede skjer: læreren sier høyt hvordan hun leser en fagtekst, og hvorfor hun stopper akkurat der. Fire grep ligger til grunn for hvordan vi jobber:
Det er viktigere for en elev å lære gode lesestrategier enn det er å huske detaljene i kapittel 10 i samfunnsfagboka. Lesing er en livslang ferdighet som åpner dører til all kunnskap. Derfor legger vi stor vekt på denne grunnleggende ferdigheten i våre skoler.
Ofte stilte spørsmål om leseopplæring
Korte svar på det foreldre oftest lurer på når vi snakker om lesing i skolen.
Hva betyr det at «alle lærere er leselærere»?
Det betyr at ansvaret for elevenes lesing ikke ligger hos norsklæreren alene. Hvert fag har sin egen tekstkultur — matematikkoppgaver, naturfagsforklaringer med grafer, kildekritiske samfunnsfagstekster. Læreren som kjenner faget best er også den som best kan vise elevene hvordan man leser tekster i nettopp det faget.
Når går elever fra å «lære å lese» til å «lese for å lære»?
Overgangen skjer gradvis, og for de fleste elever merkes den tydelig rundt 4.–5. trinn. Da forventes det at eleven henter kunnskap ut av teksten, ikke bare avkoder den. Fagtekstene blir lengre, begrepene mer spesialiserte, og det kreves mer forkunnskap. Mange elever som leser flytende, strever likevel her.
Hvordan oppdager skolen at et barn strever med lesing?
Gjennom en kombinasjon av daglig observasjon i klasserommet, kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Nasjonale prøver i lesing gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn og er tverrfaglige — de måler evnen til å finne informasjon, tolke innhold og vurdere kilder. Vi bruker resultatene til å se hvor elevene trenger støtte, ikke til å rangere.
Hva er lesestrategier, konkret?
Lesestrategier er grep eleven bruker bevisst for å forstå en tekst bedre. Eksempler er å skumlese overskrifter før man starter, stoppe opp ved figurer og forklare dem for seg selv, lage tankekart, eller bruke to-kolonneskjema. Poenget er ikke strategien i seg selv, men at eleven vet hvilken som virker for ham eller henne.
Hva kan vi gjøre hjemme for å støtte lesingen?
Les høyt sammen lenger enn du tror er nødvendig — også etter at barnet leser selv. Snakk om tekstene i stedet for å høre eleven lese feilfritt: «Hva tror du skjer nå?», «Hvorfor gjorde han det?». La barnet lese om ting det faktisk er interessert i. Mengde og samtale betyr mer enn nivået på boka.
Mer fra Oasen-bloggen
Les mer om læring og skolehverdag
Når kroppen er i bevegelse, lærer hjernen bedre
Vi vet det egentlig alle sammen, både som foreldre og som lærere: Et barn,…
Les artikkelen →
Hvordan arbeider vi for et trygt og godt skolemiljø på Oasen skole?
Å sende barnet sitt av gårde med den første skolesekken er en stor tillitserklæring…
Les artikkelen →
Hvorfor velge en kristen grunnskole?
I en tid der skolehverdagen preges av store klasser og høyt prestasjonspress, søker mange…
Les artikkelen →
Kilder og videre lesing
- Utdanningsdirektoratet. Nasjonale prøver www.udir.no
- Utdanningsdirektoratet. Den internasjonale studien PISA www.udir.no
- Cappelen Damm Akademisk. PISA 2022. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing cdforskning.no
