Når kroppen er i bevegelse, lærer hjernen bedre

Vi vet det egentlig alle sammen, både som foreldre og som lærere: Et barn, eller en ungdom, som har fått røre på seg, har lettere for å lære. Norske klasserom er laget ut fra tanken om at læring først og fremst skjer når elevene sitter stille ved pulten. Forskningen forteller en annen historie. Når kroppen er aktiv, våkner hjernen, og vi lærer mer, trives bedre og takler stress på en sunnere måte. Det er bakgrunnen for at flere av Oasen-skolene nå har fysisk aktivitet høyt på dagsordenen.

Kort fortalt:

• Fysisk aktivitet gir hjernen mer oksygen og næring, og styrker hukommelse og konsentrasjon.
• Norsk skoleforskning viser at elever som beveger seg mer, trives bedre og at tiden brukt til fysisk aktivitet ikke reduserer læringsutbyttet. 
• Bevegelse forbrenner stresshormoner og hjelper elever som kjenner på uro til å regulere seg.
• Det skal ikke mye til: korte, daglige økter har god effekt.

Hva gjør fysisk aktivitet med hjernen og konsentrasjonen?

At fysisk aktivitet er bra for kroppen, er ingen nyhet. Regelmessig bevegelse styrker hjerte, muskler og skjelett, og legger grunnlaget for gode vaner som varer livet ut. Men aktivitet handler om langt mer enn fysisk form. Den påvirker også selve læringsorganet vårt – hjernen.

Hjerneforsker og lege Ole Petter Hjelle beskriver i boka Sterk hjerne med aktiv kropp hvordan fysisk aktivitet er noe av det aller beste vi kan gjøre for hjernen. Når vi beveger oss, økes blodgjennomstrømningen, og hjernen får mer oksygen og næring. Aktivitet stimulerer dessuten dannelsen av nye nerveceller og styrker forbindelsene mellom dem, særlig i områder som er viktige for hukommelse og læring. Resultatet er bedre konsentrasjon, bedre hukommelse og økt evne til å ta inn ny kunnskap.

Dette bekreftes av norsk skoleforskning. Gjennom prosjektet «School in Motion», der blant andre Universitetet i Stavanger deltok, fikk over 2000 ungdomsskoleelever to ekstra timer med fysisk aktivitet i uka. Funnene var tydelige: elever som beveger seg mer, lærer bedre. Mer aktivitet ga et bedre læringsmiljø, økt trivsel – og resultatene viste seg til og med igjen på nasjonale prøver. Forskningen peker også på at det ikke trengs så mye: korte økter med skikkelig aktivitet hver dag kan ha god effekt.

For en elev som strever med å holde fokus gjennom en lang skoledag, kan en bevegelsesøkt være forskjellen mellom å falle ut og å henge med. Aktivitet er ikke et avbrekk fra læringen – det er en del av den.

Kan bevegelse hjelpe mot indre uro?

Det er ikke bare konsentrasjonen som styrkes av aktivitet. Fysisk bevegelse har også en direkte og positiv effekt på kroppens stressresponssystem. Det er dette systemet som skrur seg på når vi opplever fare, press eller uro.

I boka Fra uro til ro beskriver Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken hvordan langvarig stress preger hjernens utvikling. De viser hvordan fysisk aktivitet og sansestimulering kan dempe uro, og dermed åpne døren for bedre læring. Når vi er stresset, settes kroppen i alarmberedskap. Stresshormoner som kortisol og adrenalin gjør det vanskelig å tenke klart, lytte og lære. For elever som bærer på mye uro, kan dette alarmsystemet stå påskrudd store deler av dagen. Når man må sitte stille med drivstoffene kortisol og adrenalin i kroppen, blir det til indre uro. Fysisk aktivitet bruker opp dette overskuddet. 

Bevegelse hjelper kroppen med å forbrenne stresshormoner og setter samtidig i gang utskillelsen av signalstoffer som gir en følelse av velvære. Etter en aktivitetsøkt er nervesystemet mer i balanse: pusten roer seg, skuldrene senkes, og eleven er bedre rustet til å være til stede i klasserommet. På den måten blir fysisk aktivitet et konkret verktøy for å regulere følelser og skape ro, ved å la kroppen få gjøre jobben den er laget for.

Hva gjør vi konkret på Oasen-skolene?

Ved flere av Oasen-skolene utforsker vi hvordan fysisk bevegelse kan bidra positivt til elevenes læring, mestring og konsentrasjon. For de yngste elevene prøver flere av skolene ut mer tid til frilek ut fra tanken om at lek og bevegelse har en egenverdi.

Andre steder legges det inn en kort aktivitetsøkt i hverdagen for alle trinn, i tillegg til den vanlige kroppsøvingen. Det gjøres også forsøk med å ta bevegelse inn i klasserommet gjennom praktiske oppgaver i teoretiske fag, og med å bruke uteskole mer bevisst, også for de eldste elevene. Ved en av skolene våre prøves prosjektet «Vill vekst» ut i samarbeid med Universitetet i Agder. En annen av skolene våre legger vekt på praktisk læring gjennom gårdsarbeid, der både eget drivhus og ulike dyr er del av skolehverdagen. Felles for disse ulike initiativene er en tro på at kropp og hode spiller på lag.

Vi følger spent med på hvilke erfaringer de ulike skolene gjør seg etter hvert, og deler gjerne veien videre.

Oasen-skolene er en kristen friskole med skoler i Agder, Telemark og på Nordvestlandet. Vi tror på utdanning som former hele mennesket – hode, hjerte og hender. Vurderer du skole for barnet ditt? Vi tar gjerne en prat.

Les mer om Oasen-skolene og søk skoleplass i dag.

Ofte stilte spørsmål

Litteratur og kilder

• Universitetet i Stavanger: Aktive elever lærer bedre. https://www.uis.no/nb/forskning/aktive-elever-laerer-bedre
• Kaja Næss Johannessen og Ann-Karin Bakken: Fra uro til ro – utfordrende atferd og barns muligheter for læring. Gyldendal Akademisk, 2020.
• Ole Petter Hjelle: Sterk hjerne med aktiv kropp. Kagge Forlag, 2018.