Noe av det vi som foresatte frykter aller mest når vi sender barnet vårt på skolen er at han eller hun skal bli mobbet, eller ikke skal få seg venner. Det er knapt noe som er sårere enn at det kjæreste vi eier ikke får følelsen av å være ønsket, sett og inkludert blant andre barn. 

Men hva om det er motsatt? Hva om det er vårt barn som er med på å plage andre? På Oasen skole er vi opptatt av at vi snu en slik situasjon fra  skam til vekst.

Som foreldre er vi programmert til å beskytte barna våre. Vi frykter utestengelse, men vi frykter kanskje vel så mye at vårt eget barn skal være kilden til andres smerte. Hvis du får en telefon fra skolen om dette, kan den første reaksjonen ofte være fornektelse eller forsvar: “Mitt barn ville ikke gjøre det” eller “Det må være de andre som har startet det”.

Da kan det hjelpe å vite at på Oasen skole ser vi ikke på barn som “mobbere”, men vi ser på handlinger som må stoppes og samspill som må endres. Denne holdningen er også godt forankret i forskning. 

Forstå “Mobberingen”: Det er sjelden svart-hvitt

Vi bruker ofte “Mobberingen” som verktøy. Den lærer oss at mobbing er en kompleks gruppedynamikk. Et barn er sjelden bare en “mobber” eller et “offer” – roller kan skifte raskt.

I denne sirkelen finner vi ofte:

• “Mobberne”: De som selv tar initiativ til å plage og deltar aktivt. 
• Medløperne: De som ikke starter, men blir med.
• Heierne: De som ler eller oppmuntrer med blikk.
• De passive: De som ser på, men ikke tør å gå.
• Tilskuerne: De som tenker at det som skjer ikke er deres sak
• Mulige forsvarere: De som misliker mobbingen, men ikke griper inn/viser det
• Aktive forsvarere: De som misliker mobbingen og prøver å stoppe den

I mobberingen ser vi at elever kan ha ulike roller i forskjellige situasjoner og friminutt. En elev som i én situasjon er passiv tilskuer, kan i en annen situasjon velge å støtte den som blir utsatt. En elev kan være en som initierer plaging i ett friminutt, mens være den som selv utsettes for negative hendelser i et annet. Rollene kan endre seg avhengig av gruppe, relasjoner og kontekst. Dette gjør at det er klokt å jobbe med hele gruppen når det er snakk om plaging eller utestengelse. Målet med arbeidet er å flytte flest mulig elever mot høyre i sirkelen, der rollene handler om å våge å støtte, si ifra og bidra til et trygt og inkluderende miljø.

Når vi forstår dette, kan vi snakke med barna våre uten å stemple dem. Vi kan spørre: “Hvilken rolle tok du i friminuttet i dag? Var du den som lo, eller var du den som så en annen vei?” 

Tre steg: Når skolen tar kontakt

Dersom vi på Oasen skole inviterer deg til en samtale om hendelser sitt barn har vært delaktig i, er dette vår tilnærming:

1. Laget rundt barnet: Vi er ikke ute etter å “ta” noen. Vi er ute etter å hjelpe barnet ditt til å bli en person som bygger andre opp.
2. Ansvar uten fordømmelse: Vi hjelper barnet å se konsekvensene av egne handlinger. Det er en del av det å vokse opp og bli robust.
3. Praktisk øving: På Oasen øver vi på å “utvide ringen”. Hvordan ser vi den som står alene? Hvordan sier vi nei til en bestevenn som er kjip mot andre?

Hva kan du gjøre hjemme?

• Behold roen: Barnet ditt trenger en voksen som tåler sannheten uten å få panikk.
• Vær nysgjerrig, ikke anklagende: Finn spørsmål som åpner opp for videre samtale. Spør for eksempel: “Hva skjedde i gruppa før det ble vanskelig?” i stedet for “Hvorfor gjorde du dette?”. 
• Samarbeid med skolen: Stol på at vi vil barnet ditt vel. Vi har samme mål: At din sønn eller datter skal være en trygg og god medelev.
• Få flere tips: På nettsidene til Foreldreutvalget for grunnskolen, kan du lese mer om dette temaet.

Kilder: 

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen
• Hva er krenkelser i skolen? Artikkel i Utdanningsnytt
• Ingrid Lund og Anne Helgeland (202) Mobbing i skolen. Cappelen Damm.
• Læringsmiljøsenteret i Stavanger
• Olweus, D. (2001). Mobbing i skolen: Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Universitetsforlaget.
• Opplæringsloven kapittel 12